Ja, så hva kan jeg om IKT eller data egentlig. Data har egentlig alltid vært en del av meg. Jeg er født i 1973 og frem til jeg var 10 år hadde jeg faktisk ikke hørt om datamaskiner, men da kom det endelig en maskin inn i huset, en Commodore Vic 20. Maskinen var et vidunder med et internminne på hele 3200 bytes om jeg ikke husker helt feil. Problemet med vic’en var nok lagringskapasiteten. En enslig liten kasettspiller og kodene pil Sog pil L dersom vi skulle lagre eller laste opp et program, spill fantes ikke så vi måtte programmere selv. Basic var språket som måtte læres, kanskje derfor jeg har forstått Excel i den senere tid. Dyr var den og vanskelig å få tak var det også. Dessuten var det ikke så mye en kunne gjøre med krateret av en maskin, så datainteressen var sterkt dalende, men så kom den nye Commodore 64, fortsatt med kasettspiller, men med mye bedre grafikk, i den grad man kunne kalle skjermbildet til Vic’en for grafikk. Uansett min interesse for data var i alle fall ikke stor nok til å bruke alle oppsparte midler på å kjøpe en ny maskin.
I skolesammenheng husker jeg godt på slutten av 80-tallet og de to siste år på grunnskolen. Bodø kommune hadde invistert i Tiki 100 maskiner. Dette var nemlig fremtiden. Vi arbeidet med avanserte programmer som Brum som klarte å tegne en bil etter en lang rekke med programmering. Dessuten ble vi innlemmet i det binære tallsystemet og hva datamaskinene kunne brukes, hvor feil tok ikke vi. Kan ikke huske at maskinene hadde tekstbehandling, men det var vel ikke det viktigste en brukte datamaskiner til.
På videregående var det tilbake til steinalderen igjen, med skrivemaskin, kulehode og rettetast. Her ble det øvet på touch etter gammelmetoden. Men det fantes maskiner som faktisk hadde tekstbehandling, et utdatert program, men det var det eneste lærerne kjente til. Jeg klarte imidlertid å klage meg til å få lov til å bruke programmet WordPerfect, med en fantastisk blå skjerm som førte til at du hadde dundrende hodepine etter en liten økt med datamaskinen. Windows eller Internett var fortsatt ikke noe som skulle komme i mitt vokabular på enda noen år.
Det var ikke før vi kom på Høgskolen i Bodø jeg først fikk sett at det fantes noe som het Winows 3.1, og Internett var et fantastisk nytt medium som var tregt og utrolig uoversiktlig. Søkemotorene var lite utviklet og bildekvaliteten på det vi fant var av en kvalitet som vi ikke ville latt våre minste barn rørt i dag. Min eneste glede av Internett var det fantastiske programmet IRC (Internett Relay Chat, tror jeg) I alle fall en forløper til den nye MSN. Vi hørte om noe som het e-mail, men visste ikke hvordan denne skulle virke eller hva vi skulle bruke den til. Til slutt kom vi til datatiden og jeg ble nødt til å investere i en egen PC, en Dell med en hard disk på hele 4,5 GB, denne ville aldri fylles og prsien 23000 kroner var vel anvendte penger, trodde vi, hvor feil gikk det an å ta. I dag får du ikke en gang plass til Winodws Wista på maskinen.
Så til det å bruke Internett, fra å starte med en enkel telefonlinje til å ende opp med ADSL, og etter hva jeg ser er nettforbindelsen alltid for sakte, og dersom jeg ser på maskinparken er den alltid for liten. Leveringstiden på en PC er ikke lenger en ei uke, men etter hva jeg ser er disse maskinene utdatert allerede før den er inne i hus.
Til slutt hva skal jeg bruke dette Internett til? I mitt arbeid har jeg brukt all programvare som er og det har gått greit, men Internett har frem til tirsdag gått ut på å lese aviser, soke etter gode programmer som kan brukes i undervisningen eller å bruke LMS som fronter, men nå er er fremtiden her. Web 2.0 her kommer jeg.
Nå er det på tide å erobe verden.