Fronter som læringsplattform

Nå skal jeg skrive en oppgave i modul 7 i master i skoleledelse - “IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling”, og har da som mål å bruke tilbakemelding fra dere i dette arbeidet. I oppgaven skal jeg blant annet beskrive hvordan fronter brukes i skolen i dag og hvordan vi som skoleledere skal legge til rette for at vi kan bruke en så stor del av LMS’en som mulig i arbeidet med elevene. Da trenger jeg hjelp fra lærere og ledere. Hvordan bruker dere fronter eller andre læringsplattformer ved deres skole, og hvor ser dere at dere burde brukt fronter, men ikke gjør det. I de videre innleggene mine skal jeg så legge ut deler av oppgaven etterhvert som den utvikler seg og da vil jeg har tilbakemeldinger fra dere på det som faktisk står der.

IKT i skolen

Datamaskinen i dag er noe helt annet enn den var for 20 år siden. Bruken av den pedagogiske programvaren har skutt i været det siste året, men før det var dørstokkmila lang å gå. Hvorfor var det slik? Et spørsmål som har mange svar. Jeg tror det lå mye frykt bak det å ta i bruk nye programmer. Hva var formålet? Hva om elevene ikke mestret? Det går for mye tid å starte opp maskinene? skulle det være en happening? For å begynne med det siste, dersom bruken av IKT i klasserommet er ment som en happening så glem det, da er det bedre å la maskinparken stå ute å ruste i dårlig vær. Dersom en skal bruke IKT i undervisningen må det være noe som skjer regelmessig og som bakgrunn for en plan. Elevene trenger trening i å bruke hjelpemiddelet og med trening vil de utvikle flere ferdigheter på kortere tid med dataskinen som venn i stedet for uvenn.

Formålet med å bruke IKT i skolehverdagen må med andre ord være at PC’en kan føre til mer effektiv læring. Læring gjennom repetisjon er et velkjent uttrykk fra lærerskolen og på hvilken annen måte kan en generere flere repetisjoner enn gjennom et interaktivt arbeid. Som noen elever uttrykte det; “Jeg merker ikke at jeg lærer, men når jeg kommer hjem for å jobbe med det i boka så kan jeg det.” På min skole ser jeg nå at terskelen for å ta i bruk datamskinen har blitt atskillig lavere i løpet av det siste året, et annet fenomen er at selv med mye mer bruk av maskinparken har det blitt mye mindre problemer i skolehverdagen. Mens det for et år siden var mange som plagdes med å logge inn, komme på nett, sette opp prosjektor eller koble inn diverse kabler, er alle disse problemene i dag stort sett fraværende. Dette kommer av at lærerne har klart å komme seg over terskelen og inn i fremtiden. Så nå gjelder det bare å følge med på den videre kompetansehevingen og “den nye IKT-vinden” fra nord

Datamaskiner som frustrasjonsprodusent

IKT var løsningen, men hva var spørmålet? Det som er helt klart er at de som fant opp datamaskinen ikke så for seg de konsekvensene denne oppfinnelsen skulle ha. Den største konsekvensen jeg ser er nok at IKT virker frustrasjonsfremmende på alle som arbeider og omgir seg med en datamaskin. Ikke sjelden hører du unnskyldninger som datamaskinen krasjet i går, eller vi kom ikke inn på nettet i går og fikk derfor ikke gjort forberedelsen. Et annet moment jeg ser i er at datamaskiner aldri blir raske eller store nok. Uansett hvor stor prosessor, Ram eller hard-disk du har på maskinen er den alltid et lite halvminutt for sein i forhold til hva du vil at den skal være.

Ellers hører jeg til stadighet; “Hvordan var det med den prosjektoren, skulle den kobles i maskinen før eller etter at du slår på maskinen?” Eller “Nu e den nettsida som vi skulle bruke i engelsken nede igjen. Det har gidd æ ikke mer, nu går vi tilbake til penn og papir!” Har du også lagt merke til at alle som arbeider med IKT er litt tynnere i håret, eller har litt flere grå hår enn de fra andre yrkesgrupper? Nu vet jeg svaret de har rett og slett dratt ut håret i frustrasjon over spilt tid.

En ting er sikkert datamskiner og programering er flott om du skal lære latin eller engelsk om så er. Enhver som har programmert i basic kjenner til setningen “syntax error”. Her er det noe feil IGJEN!

 Data og IKT skulle være tidsbesparende ble det sagt, tidstyv er vel et mer korrekt uttrykk, for hvor mye raskere går det ikke å bare ta opp boka å åpne den på side 54 i naturfagsboka og begynne å lese, enn det er å hente en datamaskin, logge seg på, slite med å komme på nett, finne en god søkemotor og så bruke et godt søkeord for å finne akkurat det samme som står på side 54 i naturfagsboka.

OK, så er det så vanvittig mye artigere å bruke små duppedingser og dessuten ser det litt tøffere ut, motivasjonen for å arbeide er nok en del bedre og til slutt det er så mye lettere å rette opp i feil eller fylle ut med mer informasjon når du har funnet det. I tillegg så vil vel maskinene arbeide litt raskere hele tiden, om enn ikke raskt nok. Gleder meg til vi får det nye superbredbåndet som tillater å laste opp en DVD på 4 sekunder, men det er vel ikke lov, er det?  

Min datahistorie

Ja, så hva kan jeg om IKT eller data egentlig. Data har egentlig alltid vært en del av meg. Jeg er født i 1973 og frem til jeg var 10 år hadde jeg faktisk ikke hørt om datamaskiner, men da kom det endelig en maskin inn i huset, en Commodore Vic 20. Maskinen var et vidunder med et internminne på hele 3200 bytes om jeg ikke husker helt feil. Problemet med vic’en var nok lagringskapasiteten. En enslig liten kasettspiller og kodene pil Sog pil L dersom vi skulle lagre eller laste opp et program, spill fantes ikke så vi måtte programmere selv. Basic var språket som måtte læres, kanskje derfor jeg har forstått Excel i den senere tid. Dyr var den og vanskelig å få tak var det også. Dessuten var det ikke så mye en kunne gjøre med krateret av en maskin, så datainteressen var sterkt dalende, men så kom den nye Commodore 64, fortsatt med kasettspiller, men med mye bedre grafikk, i den grad man kunne kalle skjermbildet til Vic’en for grafikk. Uansett min interesse for data var i alle fall ikke stor nok til å bruke alle oppsparte midler på å kjøpe en ny maskin.

I skolesammenheng husker jeg godt på slutten av 80-tallet og de to siste år på grunnskolen. Bodø kommune hadde invistert i Tiki 100 maskiner. Dette var nemlig fremtiden. Vi arbeidet med avanserte programmer som Brum som klarte å tegne en bil etter en lang rekke med programmering. Dessuten ble vi innlemmet i det binære tallsystemet og hva datamaskinene kunne brukes, hvor feil tok ikke vi. Kan ikke huske at maskinene hadde tekstbehandling, men det var vel ikke det viktigste en brukte datamaskiner til.

På videregående var det tilbake til steinalderen igjen, med skrivemaskin, kulehode og rettetast. Her ble det øvet på touch etter gammelmetoden. Men det fantes maskiner som faktisk hadde tekstbehandling, et utdatert program, men det var det eneste lærerne kjente til. Jeg klarte imidlertid å klage meg til å få lov til å bruke programmet WordPerfect, med en fantastisk blå skjerm som førte til at du hadde dundrende hodepine etter en liten økt med datamaskinen. Windows eller Internett var fortsatt ikke noe som skulle komme i mitt vokabular på enda noen år. 

Det var ikke før vi kom på Høgskolen i Bodø jeg først fikk sett at det fantes noe som het Winows 3.1, og Internett var et fantastisk nytt medium som var tregt og utrolig uoversiktlig. Søkemotorene var lite utviklet og bildekvaliteten på det vi fant var av en kvalitet som vi ikke ville latt våre minste barn rørt i dag. Min eneste glede av Internett var det fantastiske programmet IRC (Internett Relay Chat, tror jeg) I alle fall en forløper til den nye MSN. Vi hørte om noe som het e-mail, men visste ikke hvordan denne skulle virke eller hva vi skulle bruke den til. Til slutt kom vi til datatiden og jeg ble nødt til å investere i en egen PC, en Dell med en hard disk på hele 4,5 GB, denne ville aldri fylles og prsien 23000 kroner var vel anvendte penger, trodde vi, hvor feil gikk det an å ta. I dag får du ikke en gang plass til Winodws Wista på maskinen.

 Så til det å bruke Internett, fra å starte med en enkel telefonlinje til å ende opp med ADSL, og etter hva jeg ser er nettforbindelsen alltid for sakte, og dersom jeg ser på maskinparken er den alltid for liten. Leveringstiden på en PC er ikke lenger en ei uke, men etter hva jeg ser er disse maskinene utdatert allerede før den er inne i hus.

Til slutt hva skal jeg bruke dette Internett til? I mitt arbeid har jeg brukt all programvare som er og det har gått greit, men Internett har frem til tirsdag gått ut på å lese aviser, soke etter gode programmer som kan brukes i undervisningen eller å bruke LMS som fronter, men nå er er fremtiden her. Web 2.0 her kommer jeg. 

Nå er det på tide å erobe verden.  

Ny på blog

Hei alle sammen, nå er dinosaurustiden snart over. Endelig har jeg forstått at jeg kan bruke Internett til mer enn å lese avisen. Nå er det på tide å påvirke verden. I min blog vil jeg ta opp det jeg mener er viktige tema for meg selv og for omverden. Lett om meg selv. En ung mann i sin beste alder med barn, idrett og skole som interesser.